Ved en tilfeldighet fant Falstadsenterets pedagog Åshild Karevold denne koppen i 2008. Den lå halvveis tildekket av jord i utkanten av det tidligere leirområdet på Falstad. Koppen er produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik, og er merket med Nazi-Tysklands riksvåpen. Kanskje skjuler det seg flere slike skatter på leirområdet.
The Falstad Centre’s educator Åshild Karevold found this broken cup by coincidence in 2008. It was partly covered in earth, in the outskirts of the former camp area at Falstad. The cup was produced by the Norwegian porcelain manufactory Porsgrund, and is decorated with Nazi Germany's coat of arms. Perhaps there are more treasures like this to be found in the camp area?
When the Falstad Museum opened in 1985, Johan Moan donated a wooden figure to the museum. The figure shows a German Gestapo man in full size, dressed in a uniform, and with a nine-tail whip in his hand. The figure was a controversial part of the collection, and most of the time it was placed in a room outside the exhibition.
Fange nr. 2642, Einar H. Lund (f. 1911) fra Støren, ble arrestert 24.oktober 1944 under den såkalte ”Aktion Granit”. Fra 27.oktober til freden satt han som fange på Falstad. Ifølge medfange Hilmar Hansens dagbok arbeidet Einar Lund i snekkerverkstedet i desember 1944, og dette spillebrettet er trolig en av gjenstandene han lagde der.
Gjenstanden vitner både om kreativitet i fangenskap og om fangenes sosiale fellesskap, som inkluderte spill, sang, kunnskapsutveksling osv.
The game board has a chess game on one side and a mill game on the other. Along the edge of the mill game there are motifs associated with captivity: lattice windows and handcuffs. In the middle is the text "Vollan-Falstad 1944-1945" and the name "Einar Lund."
"En tilfeldig planke fra kommandantboligen er ikke interessant for museet, men en avbrutt plankebit, med en rusten spiker er i høyeste grad interessant - fordi den kan knyttes til en persons fangenskap på Falstad." - Arne Langås i masteroppgaven "Falstadsenterets gjenstandssamling" (2008).
4. november 1942 brøt det ut brann på skolehjemmet like ved leirområdet. Frank Storm Johansen forteller:
Ingeniør Knut Kuløy kom til Falstad 25. mai 1943. Han var arrestert 28. februar sammen med en rekke studenter og andre tilknyttet motstandsgrupper på NTH i Trondheim. På Falstad ble han satt til å være byggeleder for den nye kommandantboligen øst for leiren. Den 29. oktober 1943 fylte han 29 år, og medfangene laget i den anledning et gratulasjonshefte med dikt og karikaturtegninger. Denne siden fra heftet viser Kuløys karakteristiske lange skikkelse iført fangefrakk. I desember samme år ble Kuløy og mange flere satt på transport til Tyskland, der han satt i leirene Sachsenhausen og Bergen-Belsen. Han døde i Bergen-Belsen kort tid før frigjøringen.
Gratulasjonsheftet ble gitt til Falstadsenterets samling av Kuløys familie i 2008, sammen med flere andre gjenstander. Blant disse var en byste, som familien fikk laget til minne om Knut i 1946. Bysten er utformet av billedhugger Leirdal. 
The booklet was given to the Falstad Centre's collection by Kuløy's family in 2008, along with several other items. Among these was a bust, made in memory of Knut in 1946. The bust was designed by sculptor Leirdal. The Falstad Centre also recieved the coat that Knut Kuløy wore at Falstad. When he was sent to Germany, his sister met him at the station in Trondheim to give him a warmer coat. She kept the coat from Falstad and other items until her death in 2008. 
Dette bildet er tatt i Falstadskogen sommeren 1945, like før en del av ofrene fra "Majavass-saken" skulle graves opp fra grav nr. 30. Bildet er tatt av fotografen Per Renbjør fra Levanger.
Den 6. oktober 1942 erklærte Josef Terboven unntakstilstand i Midt-Norge. I løpet av tre dager ble det avsagt og fullbyrdet dødsdom over 34 nordmenn på Falstad. 24 av dem var tatt i forbindelse med avsløringen av en gruppe våpensmuglere ved Majavatn i Nordland. Fange nr. 86, Kåre Uri, forteller:
"Og unntakstilstanden... plutselig fikk vi beskjed om at ingen skulle ut av leiren. Så oppdaget vi veldig mange vakter rundt leiren. Og så ble det ropt opp, på oppstilling så ble det ropt opp femten mann, alle fra Majavatn. Og de ble stilt opp på balustraden under bevoktning. Og vi andre fikk arbeide i leiren. Og de her Majavatnkarane de forsvant da inn i gymnastikksalen hvor det var standrett, og de kom ut igjen etterpå, og seinere ble de plassert på celle. Vi arbeidet da over gymnastikksalen, og vi holdt på og rydda opp i gamle bolstere, stablet opp bolstere. Men når vi la øret ned til gulvet, så kunne vi delvis høre hva som foregikk. Nå hørte jeg ikke selv det, men jeg hørte av noen andre der at: zum Tode verurteilt, zum Tode verurteilt (dømt til døden). Og vi visste for så vidt da hva som foregikk. Om morgenen måtte vi marsjere rundt inne i gården og synge, antageligvis for å skjule eller kamuflere skuddsalvene."
On October 6, 1942 Josef Terboven declared state of emergency in mid-Norway. In the course of three days 34 Norwegians were sentenced to death at Falstad. 24 of them were taken in connection with the unveiling of a group of gun smugglers near Majavatn in Nordland. Prisoner No. 86, Kåre Uri tells:
Kaare Hake Petersen fra Ballangen kom til Falstad 19. november 1944. På sin 50-årsdag 1. januar 1945 fikk han denne skåla fra noen av medfangene. Den er laget av en hermetikkboks, hvor sidene er strimlet opp og brettet ut, og festet øverst rundt en ståltrådring. Bare fire dager senere, den 5. januar, ble Kaare Petersen sendt til Grini, hvor han satt til frigjøringen. Skålen ble gitt til Falstadsenterets samlinger sommeren 2008 av Kaare Hake Petersens datter Gunnhild (Petersen) Kirkbak. Kaare Haake Petersen from Ballangen arrived Falstad on November 19th, 1944. On his 50th birthday, Januar 1, 1945, he was given this bowl from some of his fellow-prisoners. It’s made out of a tin can, where the sides are shredded and attached to a wire ring on top. Only four days later, on January 5, Kaare Petersen was sent to Grini, where he was imprisoned until Liberation. Kaare Hake Petersen's daughter Gunnhild Kirkbak gave the bowl to the Falstad Centre's archives in 2008.
Under krigen spilte lokalsamfunnet rundt Falstad fangeleir en betydelig rolle for fangene. Blant annet sto de for en storstilt smugleraktivitet av såvel brev, som pakker og matvarer. De bisto også pårørende og sørget for transport og overnatting ved besøk i leiren.
Dette bildet er tegnet av fange nr. 2128, Sergej Grabovskij (Сергей Грабовский) født 1910. Han var en sovjetisk krigsfange, som var kommet til Falstad i august 1944. Han satt helt fram til frigjøringen i mai 1945.
Av Falstad Skolehjem ble det opprettet en rekke verksteder hvor elevene ble satt i arbeid. Aktiviteten i verkstedene dreide seg stort sett om reparasjoner av redskaper, klær og sko. Av tidlige beretninger fra skolehjemmets ledelse går det klart frem hva hensikten var: «Maalet for Værkstedsarbeiderne har ikke været at uddanne Gutterne som Professionister, men at skaffe dem Sysselsættelse navnlig i Vintertiden, at udvikle deres Nævedygtighed og meddele dem en del Færdigheder, der kunne være dem selv og Anstalten til nytte.» Lenge var verkstedenes viktigste formål å holde guttene sysselsatt, men etter hvert ble det større fokus på reell arbeidsopplæring. Produksjon av gjenstander innebar dessuten inntekter for skolehjemmet, noe annonsen for smijerns- og trevarer i Skolehjemsbladet for 1938 vitner om. Denne smijernslampen er et typisk eksempel på elevarbeid fra skolehjemmet.
The Falstad Boarding School for delinquent boys had several workshops where the boys were put to work. Most of the work consisted in the repair of appliances, clothing and shoes. Early accounts from the school’s headmaster states clearly what the purpose was: "The aim of the workshop activities is not to educate the boys into professionals, but to give them something to do, especially during winter, to develop their handiness, and provide them with skills that might be of benefit to them and to the institution”. Originally, the workshop's main objective was to keep the boys occupied, but eventually there was greater focus on real work training. Besides, the production gave the school a certain income, as we can see from the ad for wrought iron works and wooden items in the school magazine in 1938. This wrought iron lamp is a typical example of pupil work from the Falstad Boarding School.
Denne slåsshansken ble funnet på Ekne sommeren 1945, ved sjøkanten på Haugnesset på Ekne. Her hadde den tidligere falstadfangen Ketil Martens sett seg ut en hyttetomt og bygget en hytte allerede sommeren 1945. Slåsshansken, som ingen i familien kjente historien til, ble plassert på peishylla i hytta.
Høsten 1943 var byggingen av kommandantbolig på Falstad så vidt kommet i gang. Under arbeidet viste det seg at grunnen besto av blåleire. Kommandant Werner Jeck fikk da ideen om å produsere keramikk på Falstad. Noen av fangene, blant dem studenten Hans Grinde, fikk i oppdrag å finne ut om leiren egnet seg til den slags. Etter vellykket prøvebrenning, ble keramikkverkstedet bygget, og fra våren 1944 og fram til frigjøringen ble en anselig mengde keramikkgjenstander produsert. Fangene eksperimenterte med glasur og dekor, og det ble laget et eget monogram for ”Falstad Pottery” som tingene ble merket med. Flere av fangene gjemte unna en del av tingene de hadde laget, og ved frigjøringen beholdt de dem som minner eller ga dem bort i gaver til familie og venner. Mange av gjenstandene som ble produsert eksisterer fortsatt både i private hjem og i Falstadsenterets samling.
In autumn 1943 the building of a new Commander’s House east of the camp had only just started. As the work progressed, it turned out that the ground contained blue clay. Commander Werner Jeck had the idea of producing pottery in the Falstad Camp. Some of the prisoners, among them the student Hans Grinde, were commissioned to find out whether the blue clay could be used. After a successful test production, the pottery was built, and from spring 1944 until Liberation a considerable amount of objects was produced. The prisoners experimented with glaze and decoration, and the objects were marked with the monogram ”Falstad Pottery”. Several prisoners hid some of the items they produced, and after the liberation held onto them as mementos or gave them as presents to family members and friends. Many of the objects still exist, some in private homes, others in the Falstad Centre collection.
Gårdsrommet på Falstad regnes som et av de mest autentiske rommene fra murbygningens krigshistorie. Buegangen, bjørka og tårnet er elementer som har fått stå nærmest uforandret gjennom bygningens ulike epoker. Andre deler av rommet har gjennomgått til dels store forandringer, både før, under og etter krigen.
I begynnelsen var dette atriet et skjermet uteområde hvor skolehjemmet anla en hage (Bilde 1). Bjørka sto her før bygningen ble oppført, og er inntegnet som "gammel bjørk" på de første planene for hageanlegget. Da tyske myndigheter overtok murbygningen ble gress og busker fjernet, og hagen omdannet til appellplass og luftegård for de første fangene (Bilde 2). Den var også i bruk til lufting og gymnastikk under Innherad tvangsarbeidsleir (Bilde 3).
Rommets karakter ble vesentlig forandret ved ombyggingen til spesialskole omkring 1950. Kobbhusene på taket ble fjernet, og loftsetasjen omgjort til en full andre etasje. På 1970-tallet ble de smårutete vinduene erstattet med sprosseløse glassflater. Ved renovering av bygningen fram mot 2006 ble det igjen satt inn nye vinduer, denne gangen med sprosser. Veggene ble malt gule og en ny hovedinngang med rullestolrampe lagt på skrå inn i gårdsrommets østre vegg. Av hensyn til rampen ble bakkenivået i gårdsrommet hevet.
The atrium at Falstad is regarded as one of the most authentic rooms from the building’s war history. The arcade, the birch and the tower are elements that have been left almost unchanged through the building's various epochs. Other parts of the room have undergone major changes, both before, during and after the war.
«De berre slo'n med stavan. De ha jo fått sånne kjeppa, vet du, med dødningehau oppå håndtaket. Det hadd' de fått nån som va fanger... e trur det mått' vær' russerfanger som ha skjært ut det der. Dem va så flink te sånt nån av dem.»
Thorleif Sellæg laget tegninger av mange medfanger, deriblant en karikatur av sakfører Birger Meinhardt (1885–1958) fra Trondheim. En annen medfange skar ut og malte karikaturen på brevkniven til venstre.
Dette kartet over gravene i Falstadskogen ble tegnet i 1948 av ingeniør Andreas Vodahl. Like etter krigen ble gravene pekt ut av fangeleirens faste graver Ljuban Vukovic. I 1948 var norske ofre gravd opp, identifisert og gravlagt på sine hjemsteder eller på Domkirkegården i Trondheim. Utenlandske ofre ble flyttet til kirkegårder i Trondheim tidlig på 1950-tallet.
Før tyskerne ankom Ekne og etablerte SS-leiren, var den store murbygningen i bruk av Falstad Skolehjem. Etter de tyske myndighetenes overtakelse fortsatte skolehjemmet sin drift på gården Falstad Nedre, noen få hundre meter fra leirområdet. Gårdsbruket hadde vært institusjonens hovedavdeling allerede fra "Falstad opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn" ble etablert i 1895. Skolehjemmet var opprettet for gutter som hadde begått straffbare handlinger eller som på grunn av deres foreldres eller oppdrageres ”lastefuldhed” eller ”forsømmelighed” var forsømt, mishandlet eller ”sedelig fordærvet”.
I Falstadsenterets samlinger finnes noen få spor etter denne delen av stedets historie. Et av disse er denne postkassen som ble brukt ved frakt av post mellom skolehjemmet og bygdas postkontor. Gutter fra skolehjemmet ble jevnlig sendt til postkontoret for å avlevere og hente post med postkassen på ryggen. Kun skolehjemsbestyreren og postkontoret hadde nøkkel til hengelåsen.
Den 24. mai 1945 skrev Arbeider-Avisen: «For et par dager siden offentliggjorde Arbeider-Avisen et inserat fra Trygve Aakervik, der han framsatte tanken om å reise et minnesmerke over de fangene som er skutt og ligger begravet i myra ovenfor Falstad. Aakervik nevnte i den forbindelsen at tidligere fange, billedhugger Odd Hilt, burde bli anmodet om å hugge en slik bauta.»
I 1947 ble det ferdige monumentet avduket av HKH Kronprins Olav. Om symbolikken sa Hilt senere: «De tyske soldatene som står med skuddklare gevær, er laget uten ansikter. De representerer den uniformerte krigsmaskinen som bare lystrer ordre. Mot dem står kjempende mennesker. Forrest står en uredd mann. Det kan godt være en jugoslav eller russer. Menn som uredd tok opp kampen. Bak står noen kamerater, kanskje litt engstelige, men alle klare til å gi alt – for frihet og fred. Bak soldatene er vegetasjonen borte. Alt er goldt og øde. Over mennene som skal skytes, gror det. Det gir håp tross alt.» (Arbeider-Avisa 29. oktober 1984).He tells that Ljuban came to Falstad in 1942 together with three other Yugoslavian prisoners. The three others has tuberculosis and died at Falstad. Ljuban stayed, and became the one who dug the graves together with two Russian prisoners when there were executions in the Falstad forest. Alstad also tells that Ljuban draw a map showing the location of the graves. That way he was able to help finding the graves after Liberation. Alstad then tells that one day in 1943 he himself was picked out among the prisoners and that Ljuban had dug a grave that was meant for him and four others. For some reason the plans were changed and the grave was never used.
So far about 200 interviews have been made with former Falstad prisoners. This spring we have initiated a national and international interview project, in order to collect former prisoners' memories from German prison camps in Norway. Read more about the project.
